Tidlig i studiet fikk vi i oppgave å presentere vår egen virksomhet og si noe om utfordringer og eventuelle kjepphester vi måtte ha. Dette ble levert i Its Learning, men jeg lar betraktningene også bli en bloggpost her:
foto: Åsne HestnesRammebetingelser for biblioteket ved Dønski videregående skole
Navn: Åsne Hestnes
Arbeidssted: Dønski videregående skole, Bærum, fra 1. okt. 2008-
Faglig bakgrunn: Statens bibliotekhøgskole 1983-1986, Alm. litteraturvitenskap gr.fag 1987. Ansatt ved Biblioteksentralen 1988-1996. Løsarbeider Bærum bibliotek 1996-2000. Skolebibliotekar ved Gullhaug skole (barneskole) 2000-2008. Diverse oppdrag for bibliotekutdanningen gjennom flere år som foreleser,veileder og sensor.
Rammevilkår ved Dønski videregående skole:
Ca 500 elever og 90 ansatte. 180% bibliotekaressurs hvorav jeg er 100% bibliotekleder. Biblioteket er sentralt plassert i skolebygget både for elever, lærere og ledelse og er samlokalisert med it-avdeling. 60 arbeidsplasser, stille lesesal med 8 arbeidsplasser, og et grupperom tilgjengelig. Eget kontor til bibliotekarene i tillegg til skranken. It-lærlingene yter service til elever og ansatte i felles skranke med bibliotekarene. Åpningstid daglig: 08.00-16.00. Gj.snittlig daglig besøkende: ca 600 (vi ha teller.),
Som avdelingsleder for biblioteket inngår jeg i skolens ledergruppe med to faste ukentlige møter. Dette innebærer tett og nært samarbeid med avdelingslederne for de ulike utdanningsprogrammene, og gir en uvurdelig mulighet til fremme skolebibliotekets tjenester til enhver tid.
Budsjettansvar for to bibl. stillinger, gratis læremidler (analoge og digitale), tidsskrifter, fag- og skjønnlitteratur til biblioteket, kurs/møtevirksomhet for bibliotekets to ansatte, kontormateriell etc. Totalt budsjett inneværende regnskapsår: 1,6 mill. Skolen har over to år arbeidet inn et stort underskudd, noe som i fjor innebar kun 20 000 til bøker/tidsskrifter til biblioteket. I år har samme post vært på drøye 100 000.
Biblioteket er vertskap for arrangementene fra Den Kulturelle skolesekken og for våre egne arrangementer i serien “Biblioteket på en Torsdag”. Jeg har i 6 år redigert skolens hjemmeside. Dette arbeidet overtas nå av min kollega i biblioteket.
Biblioteket har sin egen facebook-side. I ledelsen diskuterer vi nå om vi skal la denne siden skifte navn og blir skolens offisielle facebookside. Fornuftig tanke ettersom vi like ofte poster ting av generell interesse som spesifikt “bibliotek-ting”. Jeg har en twitterkonto som jeg hovedsakelig bruker i faglig sammenheng og følger andre tvitrere i krysningsfeltet bibliotek, ikt og læring. Saker som angår skolebiblioteket eller skolen merkes med #Dønski..
Jeg har personalansvar for en bibliotekar, it-ansvarlig og pt 3 lærlinger. Jeg leder skolens IKT-forum der it-avdeling, en lærer fra hvert utdanningsprogram og bibliotekarene inngår. Ettersom jeg er en del av ledergruppa, er jeg bindeleddet mellom IKT-forum og ledelsen. IKT-forum har utarbeidet en plan for opplæringen i digital kompetanse både for lærere og elever, og det er mitt ansvar at disse planene realiseres.
Vår ambisjon er: “På Dønski bruker vi digitale tjenester og arbeidsformer som fremmer smart læring.” Opplæringa er fordelt på bibliotekarene, it-kyndige lærere, it-personale og eksterne kursholdere. Biblioteket har en sentral rolle i arbeidet med digital kompetanse. Den daglige kontakten med både lærere og elever gir oss et overblikk over kompetanse og behov.
Bibliotekarene legger til rette for at skolebiblioteket på ulike måter utnyttes som pedagogisk ressurs: lærerne sender etter avtale grupper eller enkeltelever til biblioteket for å jobbe der i stedet for i klasserommet. Vi deltar i undervisningen i klasserommet og/eller i biblioteket for å integrere arbeid med kilder i ulike fag. Vi mottar klasser for bokprat og formidling og er tungt inne i fordypningsoppgavene i norsk på Vg3.
Utfordringer og kjepphester
foto: Åsne HestnesJeg har kjempet lenge for at et studietilbud som dette kunne bli en realitet. Dette er spennende!
Jeg er veldig opptatt av den undervurderte utfordringen det er å skrive en tekst basert på andre tekster, kompleksiteten i arbeidet med kilder, utfordringen det er at dette integreres i alle fag slik at det ikke blir noe man pynter med til slutt.
Jeg er opptatt av oppgavetekstene elevene får, og hva som skal evalueres. Oppgavetekstene er ikke alltid kompatible med moderne tenkning rundt kildebruk. Lærerne fortviler over plagiering, mens mange elever ikke synes å forstå hva de kan gjøre for å unngå det.
Her har vi kanskje først og fremst en vei å gå overfor lærerne - ta dem med inn i problemkomplekset - for å tenke nytt både mht oppgaveteksten og måten de skal løses på.
Skolebibliotekets virksomhet skal til bidra til å styrke elevenes læring, og jeg mener vi på tilstrebe en praksis som minsker forskjeller mht kvalitet mellom klasserom på samme skole.
Skolebiblioteket har potensiale til å bidra til å minske sosiale forskjeller. Dette erfarer vi daglig spesielt fordi vi er en skole med over 40% minoritetsspråklige elever.
Og så er jeg opptatt av relasjoner, relasjoner og relasjoner. Forskning viser at forhold til læreren (her; bibliotekar) henger sammen med motivasjon og dermed hvilke læringsaktiviteter elevene velger å engasjere seg i og hva de søker faglig hjelp til.
foto: Åsne Hestnes